Derfor bygde jeg KlarDay

Morgenene

Morgenene knakk oss. Det høres dramatisk ut, men spør en hvilken som helst forelder i vår situasjon, og de nikker. Man sier "kle på deg". Man går ut av rommet i to minutter, maks. Når man kommer tilbake, ligger én sokk på gulvet, én sokk sitter på en fot, og ungen er dypt inne i et Lego-prosjekt som ikke fantes for halvannet minutt siden. Gjenta til bussen er kjørt.

I årevis trodde jeg det handlet om å høre etter. Det handler ikke om å høre etter. Ungen min hører helt fint. Problemet er at en muntlig beskjed slutter å eksistere i det øyeblikket jeg er ferdig med å si den. Det er ingenting å se på etterpå. Borte.

Vet du hva som faktisk virket? Papir. Små kort teipet opp på veggen i gangen, på rekke. Opp, klær, mat, tenner, sko, dør. Skjeve, laminerte, stygge. Og plutselig kunne jeg stå på kjøkkenet med kaffen min mens ungen gikk langs veggen og klarte morgenen selv. Jeg husker at jeg nesten ble fornærmet over hvor enkelt det var.

Hvorfor en app, da

Rimelig spørsmål, for papiret virket. Men papir kan ikke reise. Det takler ikke en tirsdag som ser annerledes ut enn en mandag, det kan ikke telle ned de siste fem minuttene med skjermtid, og det kan i hvert fall ikke bli med til bestemor. Så jeg lette etter en app som i bunn og grunn var veggen min i gangen, bare på en telefon.

Jeg fant den ikke. Jeg fant apper bygget for institusjoner, med priser deretter. Jeg fant "gratis" apper stappfulle av reklame og mynter og streaks. Én av dem spilte en videoreklame midt i leggerutinen vår. Midt. I. Leggerutinen. Jeg avinstallerte den før reklamen var ferdig og tenkte: greit. Jeg kan kode. Da bygger jeg den selv. Mest på kveldene, etter leggetid.

Testerne

Akkurat nå er KlarDay i lukket testing på Google Play. Seksten familier bruker den, og jeg liker at tallet er lite ennå, for disse seksten skriver faktisk til meg. En tester i Polen oppdaget at en telefon på polsk fikk appen på dansk, av alle språk (et alfabetisk uhell dypt i koden, om du kan tro det). Et par foreldre påpekte at stjernefeiringen spilte oppå neste steg. For et barn som trenger å se neste steg, er det en ekte feil, ikke en kosmetisk en. Begge ble rettet og sendt ut samme uke.

Mørk modus? Testerne ba om den. Dinosaur- og enhjørningtemaene? Ærlig talt, den er halvveis min. Men appen har underveis sluttet å være bare min idé, og den blir bedre hver eneste gang noen forteller meg hva som irriterer dem.

Hva den er

KlarDay virker offline. Alt sammen, ingen konto nødvendig. Det er ingen reklame i den og ingen sporing i den, og jeg spør ikke om diagnoser eller fødselsdatoer, for hva skulle jeg egentlig med dem. Barnemodus har ingenting rødt, ingen popups og ingen måte å feile et steg på.

Og nei, den kurerer ingenting. Den legger dagen et sted ungen kan se den. Noen uker redder det én morgen. Andre uker redder det alle fem. Jeg tar gjerne begge deler.